Dette blogginnlegget skal handle om en vanlig utfordring mange valpe- og hundeiere har! Nemlig det at hunden spiser alt fra gamle sneiper til avføring den finner ute på tur.
Vi begynner med en case, hvor forløpet er ganske normalt. Deretter skal vi se nærmere på løsninger og forebyggende trening.
Du er ute og går med valpen når du ser at valpen spiser på noe fra bakken. "Æsj!" sier du kanskje, og drar valpen litt til deg og putter en finger mellom tennene for å ta vekk det den har i munnen. En gammel sneip? Æsj!
Spol fremover til neste tur. Valpen finner på nytt noe å smake på. "Æsj!" sier du igjen og drar valpen til deg og putter fingeren mellom de sylskarpe tennene og vipper ut en gammel porsjonssnus. Blæh! Spol frem igjen... ny tur, nye muligheter. Valpen snuser så fint i grøfta, klar for å tisse, men så plutselig står den der og tygger på noe igjen! "ÆSJ!" sier du, og du drar valpen til deg, men denne gangen snur den seg lynkjapt med hodet og tygger i seg det den fant. Panikken brer seg gjennom kroppen din... HVA har den spist. er det farlig? Var det en sneip? Er nikotin farlig for hunder? Var det en gammel tyggis? Er ikke tyggis livsfarlig for hunder?? Du ringer veterinærvakta og får beskjed om å komme inn med en gang. Valpen på knappe 10 uker får brekningsmiddel. Noen minutter senere blir den kvalm og kaster opp dagens måltid, en gammel tyggis og en porsjonssnus.
De påfølgende dagene er du mer alert og følger med. Har valpen funnet noe igjen? "Æsj!" sier du og gjør det samme hver gang. Åpner munnen til valpen og henter ut det den har funnet. Det går noen uker og valpen prøver å løpe fra deg når du sier "æsj!" og skal til å hente ut det den har funnet.
Valpen er nå blitt 4 mnd og nå finner den alt mulig som den helst vil sluke med en gang. Når du nærmer deg valpen i disse situasjonene velger den som regel å løpe vekk, hvor den så stivner med hodet litt krokete og skuler på deg samtidig som den glupsker i seg det den har funnet. Den har også begynt å spise avføring, og det virker som den går på tur utelukkende for å finne ting på bakken! For valpen virker nesten litt manisk og du synes ikke at dette blir noe bedre. Valpen slutter jo absolutt ikke med å spise ting fra bakken, selv om du ber den om å ikke gjøre det!
OK - la oss ta et steg tilbake og se hva som egentlig foregår i disse situasjonene.
Her er det flere ting å tenke på!
1) hva er det valpen egentlig gjør?
2) hva skjer når vi tar fra valpen ting?
3) hva opprettholder og eskalerer atferden?
4) Resultatet: ressursforsvar.
1)
Valpen gjør det valper skal gjøre. Den utforsker! Det er helt naturlig at valper putter ting i munnen. Det neste den gjør (stort sett) når den finner ut at det ikke smaker godt - er å spytte det ut og gå videre.
2)
Det at vi går inn og henter ut det valpen har funnet blir på en måte å si at "ja, dette vil jeg ha!" Overført til hundespråk kan det bli noe sånt som "ja, dette er en ressurs, dette er viktig for meg, og du får ikke ha det!". En uviktig og tilfeldig gjenstand på bakken får plutselig stor verdi for valpen! I tillegg er det ubehagelig å bli holdt fast og fratatt noe med makt. Hva tror du kommer til å skje neste gang valpen finner noe spennende? Den kommer til å snappe det til seg, sluke det, forsvare det, stikke av med det eller andre unnvikelsesatferder.
3)
Det at vi fortsetter (altså gjentar) det å hente ut saker og ting valpen finner, bidrar til å opprettholde og eskalere atferden. Den erfarer gjentatte ganger at vi vil ha det den har, og at vi stjeler det fra den.
4)
Den atferden vi ser veldig tydelig nå, heter ressursforsvar. Ressursforsvar er noe alle sosiale individer har større eller mindre grad av, og gjennom erfaringer vil det enten øke eller minske. I dette tilfellet har det økt gjennom å gjentatte ganger bli fratatt ting mot sin vilje.
Likevel kan det være vanskelig å se de første små tegnene, men nå som valpen løper vekk fra eier, stivner, skuler og ikke minst at den sluker det den finner, ja da bør vi stoppe opp og revurdere videre strategi! Rett og slett fordi dersom man fortsetter med samme strategi og i tillegg kanskje blir sint/frustrert/holder valpen fast/lager en kamp, så vil valpen begynne med knurring, flekking av tenner og til slutt bitt.
Noen hunder kommer raskere til steget med knurring og biting. Er vi litt uheldige kan valpen komme levert med forhøyet ressursforsvar utover det som er naturlig og man kan se denne atferden veldig tidlig. Likevel - i denne casen skal vi løse det for en hund som ikke har kommet til dette punktet. Dersom hunden din har ressursforsvar utenfor det som beskrives i dette innlegget eller at du er usikker på hvordan håndtere problemet, ta kontakt med en sertifisert atferdsterapeut! Klikk her så kommer du til listen over terapeuter i Norge.
Så hva er løsningen?
Helhet, tilrettelegging, timing, slippsignal og bytting - for å nevne noe.
Det er viktig å ha sagt at ofte er det ganske ufarlige ting valpen finner, som småstein, pinner, blader, papir, osv. I disse situasjonene er den enkleste måten å forebygge ressursforsvar på, å ha is i magen og late som vi ikke bryr oss. Som regel mister da valpen interessen raskt og vi slipper å gjøre noe i det hele tatt. Kanskje den fortsetter å tygge eller leke med gjenstanden, og da går det an å strø noen godbiter rundt omkring for å avlede mens vi fjerner gjenstanden.
Helhet
Når det gjelder helhet vil det alltid være hensiktsmessig å trene på kontakt og enkle signaler i ulike miljø og jobbe med sosialisering. Om du ønsker å trene belønningsbasert er det viktig å tenke at vi trener for situasjonen, ikke i situasjonen, til å begynne med. Det betyr at vi lærer hundene våre noen sett med ferdigheter som vi deretter kan ta med oss ut i den virkelige verden og begynne på generaliseringsprosessen. Dette kan du lese mer om her på bloggen gjennom tidligere og kommende innlegg.
En god kontaktlyd/et stoppsignal er også noe man bør trene inn tidlig. Du må altså ikke gjøre det, men det kan være hensiktsmessig å ha en lyd som hunden forbinder med å komme inn til deg! Ta en sjekk på Kikopup sine videoer, her er det mange gode tips.
Tilrettelegging
Vi kan ikke forvente at en valp skal kunne så mye, og at den ikke vil finne på bøll - det er en del av valpepakka og vi må lære oss gode tilrettelegginger slik at hverdagen blir ålreit for både valp og eier.
Eksempler på tilrettelegging er å ta med skikkelige gode godbiter på tur, spesielt når vi har en hund som leter opp mye fra bakken og har et begynnende ressursforsvar. Vi snakker kjøttboller, fiskekaker, kylling og så videre. Godbiter med mye duft og smak!
I tillegg bør hunden ha på en god y-sele og et fast koppel på 2-3 meter. Allerede nå er du mer forberedt på å belønne hunden din når den tar kontakt med deg, og den vil nok mest sannsynlig også gi deg mer oppmerksomhet fordi du har så gode godiser.
Timing er essensielt her. Timing handler mye om hvilken atferd vi forsterker (og som regel forsterker vi en helt annen atferd enn vi kanskje ønsker...) og hvor god vi er til å se situasjoner før de oppstår. Når du er ute med valpen bør du derfor ligge i forkant. Det betyr at du må være tilstede mentalt (ikke snakke i telefon eller høre på podcast) slik at du kan følge med og hjelpe hunden ved behov. For eksempel handler det om å oppmuntre den til å ta kontakt med deg og samtidig la den få utforske verden. Du kan for eksempel lære hunden å spise godbiter fra bakken i ulike miljøer dere ferdes. Dette er en fin ferdighet å bruke i andre situasjoner, men samtidig gir det også en god erfaring for deg og valpen at den står og spiser noe fra bakken som ikke er farlig for den. I de situasjonene valpen er ute og snuser og du synes den bruker lang tid eller du blir mistenksom på om den har funnet søppel, kan du enten kaste en godis på den og oppmuntre når den bryter av eller benytte stopp-signalet ditt om det er godt nok innlært.
En annen viktig, tilrettelegging er faktisk å unngå områder du vet hunden pleier å finne mye søppel, frem til du og hunden har et godt etablert mønster i blant annet kontakt og stopp-lyd.
Forebygging - bytting og slippsignal
Bytting og slippsignal er en av de strategiene vi bruker mest for å løse disse utfordringene. Vi bruker det forebyggende og vi bruker det problemløsende. Det betyr at dette er noe man nesten alltid får anbefalt som tilnærming dersom hunden løper vekk fra deg med objekter.
Bytting begynner vi med gjennom lek, for eksempel ved at vi ordner to til fire helt like leker, disse bør være festet i en snor. Vi presenterer en leke og begynner å leke med hunden. På et tidspunkt viser vi frem den andre leken og gjør den mer interessant ved at vi for eksempel beveger på den. Når hunden så slipper leke nr 1 så leker vi skikkelig med nr 2. Dette kriteriet holder vi på i alle treningsøkter, helt til hunden nesten ikke bruker betenkningstid på å slippe den ene leken for å få den andre. Her kan du begynne å legge på et signal, for eksempel "Slipp" eller hva du nå måtte ønske å ha som signal.
Det neste kriteriet er å leke med to ulike leker. Leken gjøre helt likt som før, gjør leke nr 2 interessant etter en stund og lek masse med den når hunden slipper leke nr 1. Når hunden igjen kommer til nivået hvor den nesten ikke bruker betenkningstid for å slippe, så legger du på signalet ditt igjen.
De neste kriteriene handler om å øke vanskegrad: flere ulike leker, leker uten snor, og at du kan kaste lekene vekk fra deg og hunden øver på å komme tilbake.
En viktig lek du kan gjøre parallelt med dette for å fortsette å forsterke slipp-signalet ditt, er at du leker med hunden før du så blir passiv og holder leken i ro. I det millisekundet hunden slipper, så leker dere igjen! Gradvis kan du sette kriteriet til at hunden skal slippe helt før den får leke igjen og etterhvert at den kan vente et sekund eller to for å få leken. Når du er kommet til det steget at hunden tydelig slipper fordi den har forventning om å få leke på nytt, så kan du begynne å bruke slipp-signalet aktivt. Si "slipp" i det atferden oppstår og etterhvert si slipp rett før du vet hunden kommer til å slippe, og deretter tester du signalet på ulike tidspunkt. Dersom hunden ikke slipper på første forsøk - gå tilbake til steg 1 og si signalet ditt idet, eller rett etter at hunden slipper leken. Vi ønsker at alle signal vi gir til hunden skal fungere på 1.forsøk - det er derfor lurt å ikke misbruke signalene!
En annen praktisk ferdighet er snutetarget. Å lære hunden å dytte snuten sin inne i håndflata vår er superpraktisk for mange grunner! I denne sammenhengen er det praktisk fordi vi kan lære hunden å avlevere saker den har i munnen i håndflata vår. Begynn med å forsterke at hunden toucher håndflata di. Hunden vil etterhvert få forventning om at hvis den bare trykker på hånda så kommer det mat! Neste steg er å kaste ut en leke hunden ikke har høye forventninger til, men en leke som er på stua til enhver tid. Et tips er å sitte på gulvet når du kaster ut leken. Når hunden har plukket opp leken viser du frem håndflata di. Belønn for at hunden kommer nærmere eller i det hele tatt viser interesse for å komme til deg med leken (noen hunder slipper leken og tilbyr en vanlig target og det er også helt okay nå i begynnelsen). Prøv etterhvert med litt forskjellige leker og etterhvert kan du teste det med andre objekter du ønsker at hunden skal avlevere til deg (og dermed at du kan bytte dem til deg). Dette er atferd vi egentlig aldri slutter å forsterke med godis. Rett og slett fordi vi ønsker at atferden skal være sterk gjennom hele hundens liv.
Så over til selve byttingen. Hvis vi ønsker resultater av treningen må vi være nøye på å alltid gi hunden en skikkelig god godis i bytte, dersom vi må ta vekk noe den har funnet. Det betyr ikke at vi går direkte inn for å ta fra den objektet (fordi det kan være farlig)! Tvert i mot så legger vi frem godisen slik at den kan spise samtidig som vi fjerner objektet. Er hunden veldig mistenksom kan vi kaste noen godis i retning den og stille oss litt på avstand til den kjenner og viser at behovet for å passe på objektet ikke er så sterkt.
Poenget med denne treningen bunner egentlig ned i en læringsprosess som kalles motbetbinging. Motbetinging handler kort fortalt om at vi endrer hundens forventning til hva som kommer til å skje i en gitt situasjon eller mot et gitt objekt. Dette er en prosess vi generelt benytter ofte i treningen, nettopp fordi det er en prosess vi kan påvirke i positiv forstand. Helt i starten av dette innlegget beskrives en case med et klassisk eksempel på hvordan vi ubevisst betinger atferd i situasjoner og rundt objekter. Derfor kan vi bruke motbetbinging som strategi for å "rydde opp" i feilene vi har gjort.
Båndet kan være en hjelper
Mye av det som er beskrevet over, handler om å trene for situasjonen. Vi forbereder hunden ved å lære den ferdigheter den trenger for å få til noe vi ønsker at den skal gjøre. En siste forebyggende øvelse handler om håndtering av bånd og hvordan vi kan lære hunden en ganske enkel øvelse som senere kan hjelpe oss når uhellet først er ute.
Vi lærer hunden at når vi drar hendene våre nedover båndet og mot festepunktet på selen, så kommer det en supergod belønning. Etterhvert kan vi bøye oss litt og øve på å skifte retning. Alltid etterfølges dette av en supergod belønning. Dette er en øvelse vi kan bruke til mye. For eksempel om vi må skifte retning på tur, om vi skal passere, om hunden finner noe farlig den begynner å spise på etc. Her er det ingen grenser for når vi kan bruke den.
Shit happens - hunden har fått tak i noe farlig eller noe den ikke skal tygge på
Ja, for det skjer. Av og til skjer det situasjoner hvor vi er for sent ute. Alt du velger å gjøre i disse situasjonene er det vi kaller brannslukking. Altså, du får fikset det der og da men det er ingen varig løsning, og det er ikke trening.
Første bud er at du alltid bør stille deg spørsmålet: "hvor farlig er dette for hunden min?"
Ligger den og tygger på de fineste skoene våre, så er det mest vondt for oss. Står den derimot og spiser rå bolledeig med rosiner fra kjøkkenbenken, så er det ganske farlig og du må intervenere ved å flytte bolledeigen og ringe veterinær. Forsikring er noe vi uansett bør ha tegnet på hunden og den kan hjelpe oss om det er noe farlig hunden har fått i seg.
Med valp og unghund vil vi forøvrig alltid anbefale å ha en sele eller et halsbånd på til enhver tid, slik at du enkelt kan koble på et bånd og ta den med deg vekk fra en situasjon eller et objekt som er potensielt farlig. Igjen, det handler om brannslukking og det å ta med seg hunden er ikke trening men du får avverget en krise.
Avledning er ofte noe som anbefales, men også dette en brannslukker!
I tillegg - husk hva avledning egentlig er. Det handler ikke om å påkalle hundens oppmerksomhet, mase på den eller gå til den og være klovn - nei det handler om å få den til å avlede oppmerksomheten sin til noe du gjør. En måte å avlede på kan derfor være å gå litt vekk fra hunden og finne noe spennende. For eksempel kan vi si "oi, hva er dette da?? oooiii så spennende!" eller enklere, at vi går til et annet rom og snakker litt til oss selv. Hunden følger som regel naturlig etter dit vi går for å se om det skjer noe spennende. En annen måte kan være å oppmuntre den til å gjøre noe annet, for eksempel "hvor er beinet?" eller "hvor er ballen din??".
Et siste veldig viktig aspekt her er, at bare fordi vi er treige, så skal det ikke være grunn nok til å påføre hunden ubehag. Vi må kunne tenke litt smart også i disse situasjonene.
Lykke til med treningen - og husk! Mistenker du at hunden din har ressursforsvar eller at du har opplevd situasjoner hvor du ble usikker eller redd for hva hunden kan gjøre neste gang - ta kontakt med en sertifisert atferdskonsulent slik at du og hunden får hjelpen du skal ha.
Det kan være farlig å begi seg ut på dette uten kompetanse.
Tips til videre lesing:
Comments