• Helle Haugenes

Hvordan få valpen til å slutte å bite?

Oppdatert: april 12



Valper biter! De biter på hverandre, de biter i stykker møbler og løse deler, og de biter på oss. Det var den dårlige nyheten. Den gode nyheten er at det går over med alder. I mellomtiden er det mye du kan gjøre for å unngå eller stoppe den verste bitingen. I dette innlegget får du vite hvordan du kommer deg igjennom valpebitingen uten å ta i bruk straff og ubehag.



Forebygging er best!


Det aller viktigste du kan gjøre er å forebygge! Forebygg ved å sørge for at alle behov er dekket; sult, tygging, søvnbehov, aktivisering, dotur, kos og lek. En fornøyd valp biter nemlig mindre på omgivelsene sine.


Noe biting blir det uansett hvor flink du er til å forebygge, og her kommer noen tips du kan bruke når pirajaen våkner og biter i anklene eller er på god vei til å ta knekken på brillene til 8000.



Brannslukking - avled med lek eller godbiter


Den aller enkleste måten å avlede på er å gå vekk fra valpen, for eksempel inn i et annet rom, eller ut på kjøkkenet og åpne kjøleskapdøra eller andre utspekulerte handlinger som får valpen til å følge etter. Når valpen følger etter kan du snakke vennlig til henne og kanskje starte en aktivitet eller kaste noen godbiter på gulvet mens du går for å redde det som valpen var i ferd med å ødelegge.


Avledning med alternativer å tygge på eller leke med er også lurt, spesielt med valper som er glad i kroppsdeler. Sørg for å ha leker flere steder slik at du er klar til å avlede så snart du ser at valpen får mord i blikket (ikke bokstavelig talt mord, selvsagt!). Om valpen plutselig blir vill og gal, hopper etter hender eller jager ankler, så tar du frem leken og rister den lokkende foran valpen. Det er lov å lirke munnen åpen om tennene sitter bom fast i en finger eller noe som blir ødelagt om valpen får holde på, før du gir valpen et bedre alternativ i form av en leke. Noen anbefaler å hyle for å vise valpen at det gjør vondt når hun biter - jeg anbefaler aldri dette fordi det ofte fører til at valpen blir enda villere og galere. (I noen tilfeller hvor jeg har ropt ut 100% ektefølt smerte så har det nok overrasket eller skremt valpen nok til å slippe, på godt og vondt. Ubehaget mitt opphørte, men valpen ble skremt, og det var absolutt ikke det jeg ønsket.)


Så snart valpen tar leken så er det lurt å gjøre det så gøy for valpen at hun velger leke fremfor å bite, også neste gang hun bestemmer seg for å bli vill og gal. Om du bare kaster leken foran valpen, er sjansen stor for at hun raskt mister interessen for leken og tar opp jakten på kroppsdelene. Neste gang er sjansen mindre for at hun bryr seg om leken når du forsøker å avlede - det var jo litt kjedelig sist. Så, avled med morsom lek!




Om nødvendig kan du “leke deg i sikkerhet”. Med det mener jeg at du leker med valpen mens du eller andre beveger dere slik at dere kommer dere unna valpen, eller mens du finner et tyggebein eller noe annet valpen kan bite på i stedet.



Hvis du mistenker at valpen må på do, luft henne. Kanskje hun er sulten? Gi henne mat. Skjer bitingen ute på tur så er hun kanskje sliten eller kald eller redd. Ta valpen med inn, løft henne eller sett deg på huk sammen med henne. Kjeder hun seg? Ta en liten treningsøkt eller aktiviser henne med å søke etter godbiter eller favorittleken sin.








Kontaktlyd - se på meg

Mange anbefaler å lære valpen et signal som skal bety “stopp det du gjør og se på meg, vær så snill”. Jeg legger til en “vær så snill” for å understreke at det ikke er en trussel, men ment som en en verbal avledning. Signalet kan være hva som helst; navnet på hunden, “se opp”, “oj”, “vent”,osv. Det går også an å bruke typiske forbudsord som “nei” og “stopp”, men disse har en tendens til å speile følelsene våre og høres sinte og skremmende ut, noe som er det motsatte av hva vi ønsker.


Kontaktlyden skal gjøre valpen - og senere den voksne hunden - glad og fylle henne med forventninger om gode ting, så bruk gode godbiter og morsomme aktiviteter som belønning!


Når kontaktlyden brukes for å avbryte valpen i uønskede aktiviteter så bør den følges opp med å gi valpen en ønsket aktivitet slik som er beskrevet under Avledning over.


Slik lærer du den inn:

  • Start med valpen nær deg og med fokus på deg. Si ordet du vil bruke som kontaktlyd, og gi en godbit. Gjenta dette flere ganger. Den siste godbiten kan du kaste på gulvet slik at valpen ser det og spiser den.

  • Idet valpen er ferdig med å spise godbiten på gulvet, lag kontaktlyden og kast en ny godbit på gulvet. Gjenta dette flere ganger og ta en pause.

Neste økt repeterer du to stegene over et par ganger og fortsetter til steg tre om repetisjonene går bra.

  • Mens hunden er litt opptatt med noe annet som ikke er veldig oppslukende, lag kontaktlyd, og i det samme hunden ser opp sier du bra og kaster en godbit. Gjenta dette steget flere ganger, og gjerne også steg 2 innimellom.

Nå kan du begynne å bruke kontaktlyden i dagligsituasjoner hvor du trenger å stoppe valpen, men husk å gjøre det enkelt å lykkes.

  • Neste skritt er å bruke kontaktlyden når det er forstyrrelser i nærheten. Si kontaktlyden, si bra og gi godbiten. Du kan veksle mellom å gi godbit fra hånden slik at valpen kommer bort og til deg for å få den, og å kaste godbiten bort til valpen. Hvis det er vanskelig for valpen å rive seg løs, er det en idé å kaste godbiten til valpen. Hvis forstyrrelsen gjør at du vil få valpen bort til deg gir du fra hånden.

  • Neste skritt er å bruke kontaktlyden i ulike situasjoner på ulike steder. Husk at det skal være så lett at valpen klarer å stoppe opp og se på deg hver eneste gang.

  • I siste skrittet handler det om å bruke og opprettholde kontaktlyden slik at den fortsetter å virke og forbedres i alle situasjoner - når valpen har har drakamp med buksebeina dine, stjeler fra benken (ja, belønn da også!), i passeringer av hunder, når dere ser en elg løpe forbi, når hunden holder på å løpe ut i veien, osv.


Målet er å bygge opp kontaktlyd-øvelsen gradvis så valpen lykkes hver gang, og slik at hun på sikt reagerer uansett situasjon. Kontaktlyden skal kun bety én ting; “stoppe det jeg gjør og se på mennesket mitt,” og den beste måten å oppnå dette er ved å unngå å bruke lyden når valpen ikke klarer oppgaven. Klarer man ikke å unngå dette så får jo kontaktlyden flere betydninger avhengig av hvor opptatt valpen er når du lager den.



Kontaktlyden skal etter min mening brukes for å avbryte uønsket atferd ved behov. Når det ikke haster å få kontakt med hunden så venter jeg til hunden selv kommer til meg/ser på meg før jeg sier “bra” og belønner.




Tjuvradd og hooligan?


Når valpen stjeler og ødelegger ting (heller enn mennesker) så gjelder fortsatt tipsene om forebygging og avledning. Bruk dørgrinder og lukk dører for å redusere mulighetene til å stjele. Rydd vekk sko og andre løse deler, og sørg for tilgjengelige tyggeleker rundt i huset.


Selv med tilrettelegging og forebygging kommer valpen til å finne ting den ikke bør ha - enten fordi valpen kan skade seg eller fordi du trenger tingen i hel tilstand uten tyggemerker. Det er her bytteleken kommer inn:


Valpen kan lære å bytte gjenstander den har tatt, med noe du har, og helst noe enda bedre. Å bytte kan læres inn på flere måter og det finnes også noen fallgroper som kan komplisere innlæringen. Uansett er det lurt å starte byttetreningen med gjenstander som valpen kan få lov til å tygge på, og helst før det blir et problem at valpen begynner å løpe avgårde med ting for å unngå at den blir fratatt de.


Byttelek med to like leker:

  • Start med å sitte på bakken med valpen foran deg på et avgrenset område, f eks inne i stua eller en veranda, og gjem lekene bak ryggen. Idet valpen ser på deg, ta frem den ene leken og ha litt forsiktig drakamp.

  • Mens du har drakamp med leke A, tar du frem leke B og vifter den i sidesynet til valpen. La leke A bli passiv, mens du rykker til med leke B for at valpen skal ta den. Fortsett å leke litt med leke B, før du gjentar det samme skritt for å få til et bytte fra B tilbake til A.

  • Når valpen begynner å slippe den ene leken for å ta den andre leken så snart hun ser den i sidesynet, kan du begynne å bli passiv og si “takk” i det samme som du tar frem den andre leken og vifter lett med den. Gjenta til dette går lett og du ikke trenger å vifte med den leken som skal byttes til.

  • Neste skritt blir å bli passiv og si “takk” før du tar frem den andre leken fra ryggen. Bytt.

  • Neste skritt blir å bli passiv, si takk og vente litt for å se om valpen slipper før du tar frem leken du har bak ryggen. Bytt.

  • Nå er målet at du skal kunne si “takk” uten å bli passiv, og valpen slipper uten å se den andre leken. Belønn med å bytte. Hvis dette blir for vanskelig kan du ha bytteleken fremme mens du sier ‘takk’.

  • Når du har kommet så langt, kan du teste slipp-signalet ved å leke byttelek med ulike gjenstander og en leke. Et tips her er å alltid la valpen få en stjålet gjenstand tilbake for å unngå en konflikt. Bytt gjenstanden med en leke, og belønn med lek. Gjenta flere ganger, og avslutt gjerne med at hunden får beholde gjenstanden dersom den tåler å bli tygget på og er trygg for valpen.


Du kan gjerne avslutte med å gi en superbelønning, som en fylt kong, en tur, eller noe annet som trumfer gjenstanden.




Byttelek med kjedelig gjenstand og ekstra gode godbiter

Det går også an å lære valpen å bytte en gjenstand med godbiter. Her er det viktig at godbitene er gode, og at du er litt kløktig. Du vil ikke vise valpen at du er veldig opptatt av å få tilbake den sokken hun har stjålet. Tvert imot synes du hun er kjempeflink, og belønningen er godbitregn (strø flere godbiter rundt valpen). La sokken ligge om hun slipper den, og hold deg på avstand mens hun spiser godbitene - hun skal føle seg trygg på at du ikke er ute etter å ta sokken. Når hun ser opp så kan du kaste en godbit til, og en til.


Sannsynligheten er stor for at godbitene begynner å bli viktigere enn sokken, og nå kan du minne henne på den ved å peke på eller kaste den (eller gjenstanden hun har funnet) mot henne. Enda en gang lar du det regne godbiter, før du kaster en og en godbit til valpen slipper. Kast noen godbiter på god avstand så valpen må forlate gjenstanden. Hold gjenstand i hånden og tilby den til valpen. Slipp taket og enten strø noen godbiter ved siden av eller gi fra hånden. Om valpen din begynner å sette seg eller gjøre andre ting for å få godbit og bryr seg lite om sokken, så er du på rett vei!


Denne metoden er omstendelig med tanke på at å gå for raskt frem kan føre til at enkelte hunder begynner å vokte tingene vi tar fra dem. For hunder som er lite opptatt av selve gjenstanden som er stjålet og stjeler mest for å få oppmerksomhet, tar det ikke mange godbitene i bytte før de kommer med gjenstander for å få godbiter. Om du passer på å ha lovlige gjenstander som gummileker, tyggeleker, osv tilgjengelig og belønner hunden for å vise frem og avlevere disse, så slipper hunden å stjele andre ting.



Små barn i familien?


Små barn er fristende for små valper med spisse synåltenner! Jeg har ikke tall på hvor mange barnekjoler en av valpene våre laget hull i, og vi trakk et lettelsens sukk den dagen alle melketennene var ute.




Med små barn er det best å unngå å sette valpen i situasjoner hun garantert ikke kommer til å klare å holde seg i skinnet. Flagrende kjoler, armer og bein som beveger seg alle veier, rop og latter, løping, og sist, men ikke minst, forsøk på kos, ender ofte med en valp som tror det er jaktlek eller drakamp - og resultatet er gråtende barn, sår og ødelagte klær.


Det høres kanskje voldsomt ut, og det er det til tider, men det varer heldigvis bare en kort fase, og det er mye som kan gjøres for å avverge og stoppe en valp som tror barna er leketøy. Først og fremst handler det om å forebygge ved å dekke valpens behov (se over), samt unngå å sette valpen i en situasjon hvor den bare er “nødt” til å bite på barna.


Gjør livet med barn og hund enklere:

  • Dør- eller trappegrinder mellom valpen og barnet kan være til hjelp for både barn og hund

  • Lær barna å være rolige sammen med valpen. Rolige bevegelser, unngå løping og roping.

  • Hvis valpen begynner å bite av å bli kost med, så er det bedre å la være frem til hun blir eldre

  • La istedet barna trene valpen med godbiter - under oppsyn og med veiledning

  • Barna kan også ha rolig drakamp med valpen, og avslutte leken ved å bytte med en godbit

  • Plassér glass med tørrfor eller andre holdbare godbiter som kan brukes til avledning rundt i huset


Når valpen allerede er i gang med å lekebite på barnet så er det best å hjelpe barnet rolig vha metodene som ble forklart over. Lek med valpen mens barnet kommer seg/hjelpes i sikkerhet, og la enten valpen beholde leken eller gi henne et tyggebein eller lignende. Lær av hendelsen slik at dere kan forebygge at det skjer igjen.


Valpetiden består av flere faser. Den mest krevende for småbarnsfamilien er perioden fra 8 uker og frem til 5 måneder. Etter dette har bitingen stort sett gitt seg, valpen er renslig og krever som regel ikke at dere passer på hele tiden. Etter dette går det stort sett bare oppover. Ungdomstiden kan riktognok være krevende, men som regel pga ting utendørs og ikke hjemme.





Litt om forbud og straff til slutt


Du har kanskje lagt merke til at straff og ubehag ikke er nevnt som løsning på noen av utfordringene som er beskrevet her. Den gjennomgående røde tråden er tilrettelegg/forebygg - avled - belønn ønsket atferd.


Tenk på feil som informasjon som gir deg mulighet til å tilrettelegge og forebygge til neste gang slik at du kan belønne den atferden du vil ha mer av (da får du også mindre av den uønskede atferden). En grunn til dette er at straff kan stoppe en stjeling eller biting der og da, og gjør kanskje problematferden som ble straffet mindre sannsynlig i en periode - spesielt når hun tror noen ser henne. Samtidig gir ikke straff varig effekt, og det lærer heller ikke valpen hva hun skal gjøre.





Nå tenker du kanskje at valpen må lære hva som er rett og galt, lov og ikke lov. Dette er en egen og svært aktuell diskusjon som krever et eget innlegg, men kort fortalt er tankegangen at alle levende organismer lærer av konsekvenser handlingene deres har. En valp som biter og får en smekk på snuta, lærer at biting har ubehagelige konsekvenser, ikke at det er forbudt å bite.


Smekken vil kanskje gjøre det mindre sannsynlig at valpen biter igjen, men en annen og uheldig bieffekt er at ubehaget også blir koblet til den som påfører ubehaget.


Ofte er det til og med slik at man husker hvem som utførte bestraffelsen, men ikke nødvendigvis hvilken atferd ubehaget skulle avbryte eller forhindre. Kanskje husker du noen tilfeller fra barndommen. Hva husker du best, årsaken til straffen eller personen som straffet? Det er flere andre mulige negative bivirkninger av straff, som dårlig velferd, risiko for aggressive reaksjoner øker, risiko for redsel øker, mm.



Har du prøvd alle gode råd mot valpebiting og ingenting virker? En av våre anbefalte instruktører kan hjelpe!




625 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle