top of page
  • Forfatterens bildeHelle Haugenes

Hvilken rase skal vi velge? Og tispe eller hannhund?

Oppdatert: 22. feb.



Valget er tatt, du skal bli hundeeier! Gratulerer, du har en fantastisk tid foran deg! (Og litt slitsom, men det er du sikkert allerede klar over og sikker på at du skal takle dersom du har lest innlegget som handlet om å bli hundeeier).


Advarsel: Det aller viktigste nå er å bruke tid på å finne ut hvilken rase, eller blanding, som er den rette for din familie. Uansett hva planene er så anbefaler jeg å lese hele teksten under, og aller helst få hjelp av noen som er kjent i miljøet og vet om de verste fallgruvene i forbindelse med å kjøpe hund. I de senere årene har mange valpekjøpere blitt lurt av useriøse selger, valpesvindlere og, ikke minst, smuglere som utsetter avlshundene og valpene for store lidelser for å dekke et nesten umettelig valpemarked.


Nå kan du glede deg til den omstendelige prosessen med å finne ut hvilken hund som passer i din familie. Å få seg hund handler nemlig om mer enn skal-skal ikke, det handler også om valg av rase, kjønn, oppdretter, samt noen andre faktorer.


Under finner du tips og informasjon som skal hjelpe deg å stille deg selv de rette spørsmålene, og kanskje også gjøre valg av rase og kjønn enklere.





Valg av rase


Velg en rase som du passer sammen med

Når du har bestemt seg for å ha hund, er det lurt å bruke tid på å finne en rase som passer til din og resten av familiens livsstil og ønsker, og ikke minst, en rase som man har mulighet til å gi et godt liv. Det finnes over 400 raser å velge mellom, alle med forskjellige utseende, bruksegenskaper, motivasjoner, helseproblemer osv., og alt dette må tas med i betraktning når man skal finne den perfekte hunden. Dersom du har planer om å bruke hunden til et bestemt formål som jakt, gjeting, brukshundkonkurranser mm, så er det lurt å ta kontakt med mennesker fra disse miljøene for å få forslag og hjelp til valg av rase.


Tenk over hva de forskjellige rasene er avlet fram for, hvordan de ulike passer inn i ditt liv, og ikke minst, hvorvidt du kan tilby hunden det den trenger! Det siste er viktig fordi en hund som ikke får dekket behovene for (rett typer) aktiviteter, frihet, nærhet, osv. vil med stor sannsynligvis komme til å mistrives eller ta saken i egne hender, noe som gjerne betyr det vi mennesker kalle 'problematferd'.




Problematferder kan være generelle atferder, som trekking i båndet, gnaging på møbler, at hunden stikker av, bjeffing, osv. Enkelte raser er også tilbøyelige til å ha mer rasetypiske problematferder, som gjeting, ressursforsvar, vokting, jaging av små dyr (katter og små hunder inkludert), osv. Det er lurt å være klar over dette på forhånd og tenke igjennom hvilke av disse atferdene som er enklere å leve med enn andre.




Denne teksten er først og fremst skrevet til deg som ønsker en hund som skal være en del av familien. Kanskje har du ønsker som at hunden skal kunne tas med på besøk eller på turer sammen med andre hunder. Kanskje er det viktig at den skal kunne gå løs i skogen, eller komme overens med andre hunder eller mennesker, være forholdsvis enkel å trene og godta at fremmede kommer på besøk. Under finner du er oversikt over ulike rasetyper ut fra hvilken funksjon rasen er avlet for, eller hva den tidligere ble brukt til.



Kort om ulike rasetyper og aktivitetsbehov


Jakthunder og andre raser med mye jaktlyst

Endel raser er avlet fram med hensyn på bruk som jakthund. Typisk drivende jakthunder, polarhunder, mynder og terriere har stor jaktlyst og vil være vanskelig å kunne slippe løs i skogen uten at den stikker av så snart den får teften av vilt.


Ikke alle, men flere av jakthundrasene har i tillegg et stort behov for fysisk trening og aktiviteter som gjør at man bør tenke seg godt om hvorvidt man er i stand til å gi en slik hund et godt liv. Fuglehundrasene, og da kanskje spesielt de stående fuglehundene, som setter, pointer, vorsteh, med fler, havner i denne kategorien.


Retrievere

Retrieverne, og til dels også springere, er mer allround-raser som kan brukes til mye forskjellig. De anbefales ofte både som familiehunder og brukshunder. Matlysten er stor, de er som regel trivelige og vennlige mot de fleste, og de elsker å bære ting i munnen. Elli på bildet under var en labrador av jaktlinjer.

Det er store variasjoner mellom rasene, og til en viss grad også innad i rasene. Eksempelvis finnes det linjer innenfor både retrievere og springerne som er avlet mot jakt. Disse er noen hakk mer aktive enn de linjene som er avlet for både utstilling og i mindre for bruk på jakt. Fordi hunder fra jaktlinjene er lettere, er de mindre utsatte for leddproblemer. Dette har gjort de populære som familiehunder også i aktive familier som ikke jakter.


Vokter/vakthunder

Et annet eksempel er raser som er avlet fram for å beskytte mennesker eller eiendom. Disse vil som oftest ha en sterk beskyttelsestrang og dette må man ta hensyn til ved at man enten velger en annen rase eller ved at man trener riktig for å unngå problemadferd som vokting av eiendom og familie overfor fremmede, samt vokting av mat og leker.



Gjeterhunder

Gjeterhunder finnes i mange størrelser og det er store atferdsmessige variasjoner mellom de ulike gjeterhundrasene. Noen raser har mye gjeting og lite vokting, andre har mindre gjeting og mer vokting, og andre igjen bjeffer en del uten å ha utpreget gjeteratferd.


Gjeterhunder kjent for å kunne være nervøse og/eller stresset. Dette har delvis å gjøre med at de er avlet for å følge med på omgivelsene og reagere raskt i arbeidet de er avlet for, samt at de skal være utholdende. Det at de er aktive og reagerer på lyder og synsinntrykk er helt normalt og ønskelig om man ønsker en brukshund, men de er avhengig av riktig miljøtrening og aktivisering for at de skal lære seg å takle alle påvirkninger uten å bli nervøse eller stresset.




Selskapshunder

Mange raser er avlet frem for å være mer eller mindre rene selskapsdyr. De finnes i alle størrelser, men miniatyrhundene er nok de mest populære pga størrelsen. Selskapshundene er like mye hunder som andre hunder, og de trenger fysisk og mental trening som alle andre gjør, samtidig som de kan trives med et roligere liv sammen med eieren sin,



Ting man bør tenke på når man velger rase


Bjeffing

En del gjeterhunder, vakt- eller vokterhunder og jakthunder har en lav terskel for bjeffing. Dette vil si at de bjeffer lett, ofte og mye på mennesker, dyr, lyder eller av ren kjedsomhet. Liker du ikke bjeffing? Da bør du sjekke hvordan din(e) favorittrase ligger an. Prat med eiere og oppdrettere av rasen, og møt hunden av rasen selv!


Vokting og ressursforsvar

Ulike raser har mer eller mindre tendenser til vokting og ressursforsvar, enten overfor mennesker eller andre hunder. Det kan komme til uttrykk ved at valpen eller den voksne hunden forsvarer tingene sine på ulike måter, feks at de skjermer mat, tyggebein eller andre ting de har fått eller tatt. Forsvaret kan også vises ved at hunden løper unna, eller knurrer eller glefser om noen forsøker å ta det fra den. Dette er utrivelig, og kan også føre til farlige situasjoner, så det er lurt å snakke med en kunnskapsrik instruktør for å lære hvordan du jobber med dette forebyggende eller dersom problem allerede har oppstått.


Typiske vakt- og vokterhunder har nok mer av dette enn en del andre, men det kan vise seg hos mange individer, spesielt om forholdene ligger tilrette for det. Akkurat hva som er medfødt og hva som er lært, er vanskelig å si, men om man velger en rase eller et kull hvor foreldrene viser tendenser til ressursforsvar, bør ressursforsvar forebygges fra valpen er liten, og aller helst fra tidlig i valpekassa.


Pels

Når det gjelder pels så er det både fordeler og ulemper de ulike rasene. Langhårete hunder krever mer pelsstell enn korthårete. De trekker ofte inn mer skitt, og snøklumper har en tendens til å sette seg fast i pelsen. Til gjengjeld røyter korthårete ofte mer og de korte hårene er vanskeligere å støvsuge opp. Strihårete verken røyter eller tover seg, men må til gjengjeld "nappes" (løs pels som nappes av) med jevne mellomrom for at de skal holde seg fine.


Det at hunden trenger mye pelsstell som børsting, klipping eller stripping trenger ikke nødvendigvis være en ulempe da det gir mulighet til å ha mye nærkontakt og kos med hunden. Men man må være klar over at noen raser krever mye stell for at hunden skal ha det bra. Om du trenger hjelp fra en profesjonell hundefrisør så må du også være forberedt på at det koster litt.


Dessverre avles en rekke raser med altfor mye underull og tykk pels. Mange av disse hundene er konstant for varme, både innendørs, og utendørs på sommeren. Om du bestemmer deg for at en av disse rasene er drømmerasen bør du ha en plan for hvordan du skal gjøre livet mest mulig behagelig for hunden - sannsynligvis betyr det å klippe hundens pels kort deler av året.


Arvelige lidelser og innavl

De fleste raser er utsatt for noen helseproblemer, noen flere og mer alvorlige enn andre. Helse er, etter min mening, den desidert viktigste faktoren ved valg av rase. Sykdom og smerter fører til redusert livskvalitet og ofte kortere liv. Det koster også mange penger.


Typiske problemer som går igjen er hofte- og albueleddsdysplasi, misdannelser i skjelett, skader på leddbånd, plager med infeksjoner i ører eller øyne, problemer med å føde valper pga kroppsform, hudproblemer, utstående øyne som lett blir skadd, pustevansker eller problemer med tårekanaler som følge av for kort snute, epilepsi og andre lidelser som kan være arvelig betinget.


Mye tyder på at hunder er mindre utsatt for genetiske lidelser, holder seg friskere og lever lenger dersom foreldrene er langt fra hverandre i slekt. De fleste rasehunder er nært beslektet - noen så nært som 40% og de fleste ligger på rundt 20% i innavlsgrad. Det tilsvarer noe mellom helsøskenparring og søskenbarnparring, som er utenkelig for oss mennesker. Det øker risikoen for arvelige sykdommer og minker genetisk variasjon innad i rasene.


Det er også viktig å være klar over at innavlsgraden som benyttes av oppdrettere, beregnes ved å sjekke stamtavlene til foreldredyrene et visst antall ledd bakover. 5-8 ledd er vanligst. Dette innebærer at slektskap lenger bak ikke kommer med og gir en betydelig lavere innavlsprosent på papiret enn man ville fått med en genetisk test. Dessverre er det foreløpig uvanlig at oppdrettere bruker genetisk testing for å matche foreldredyr som er langt fra hverandre genetisk.


Snakk gjerne med eiere og oppdrettere av aktuelle raser om helse, men husk at oppdrettere eller raseentusiaster er subjektive og fremstiller sin rase og sine hund i best mulig lys. Derfor bør du også passe på å få mer objektiv informasjon om rasen du vurderer, slik at du har all informasjonen du trenger før du bestemmer deg.


Les om rasen du vurderer på forhånd og sjekk statistikker der det finnes. Dogweb, raseklubbenes hjemmesider, avlsstrategier for rasene, forsikringsselskapenes statistikker og forsikringspremier og veterinærer kan gi nyttig informasjon om helse og hvilke helseproblemer ulike raser er utsatt for.



Størrelse

Her gjelder det å finne ut hva man vil trives best med selv. Små og store hunder er like mye hunder, men egner seg ofte til litt forskjellige aktiviteter. Noen foretrekker små hunder fordi de er enkle å ta med seg, løfte opp osv., mens andre foretrekker mellomstore hunder fordi de er små nok til å ha kontroll over og kan løftes i nødstilfeller, mens andre igjen foretrekker store hunder for deres robusthet.

Små hunder er ofte mer aktive enn de større, som gjerne er litt roligere og avslappet. Det er en myte at små raser nødvendigvis trenger mindre mosjon enn større raser. Behovet for fysisk trening er da også avhengig av hundens fysiske form og vaner. En hund som er godt trent og får mye mosjon, vil naturlig nok ha et større behov for fysisk aktivitet enn en som får lite mosjon.


Levealderen varierer på små og store hunder. Store raser har kanskje en gjennomsnittlig levetid på 8-9 år, mens små raser gjerne lever opptil 12-15 år dersom de holder seg friske.


Hvilken størrelse du velger får smak og behag avgjøre (samt hvor mye plass du har i bilen), men det er viktig å være klar over fordeler og ulemper når du tar valget.


Utseendet

Det beste rådet om utseende er å la det komme i annen rekke. Velg hund ut fra hvilke egenskaper du ønsker av hunden og ikke ut fra hvordan den ser ut. Man blir glad i dem uansett.


Eliminasjonsmetoden gjør det enklere å velge

Kanskje har du allerede funnet drømmerasen, men om du er åpen for flere mulige raser så er eliminasjonsmetoden fin å bruke:


Start enten med å lage en liste over aktuelle raser ved å spørre kjente, dra på utstilling eller bruk nettet for å få ideer. Deretter rangerer du viktigheten av egenskaper du ønsker hunden skal ha (eller ikke ha). Eller gjør motsatt og start med de ønskete egenskapene og velg raser etter disse.


Eksempler på egenskaper kan være:

  • helse (unngå de rasene du vet har problemer med sykdom eller fysiske problemer)

  • opprinnelig funksjon (gjeter, vakt/vokt, apportør, jakthund, selskap, mm)

  • kort eller lang pels

  • stor, middels eller liten

  • mye eller lite jaktlyst (bestemmer om hunden kan gå mye løs)

  • lav eller høy terskel for bjeffing

  • aktiv eller rolig

  • våken eller av den litt tregere typen

  • ståører eller hengeører


Når du er klar for å begynne å se på de forskjellige rasene, er raseklubbene gull verdt. De fleste raseklubber har både hjemmesider med informasjon om rasen, oppdrettere, helse og avl. Bruk disse for det de er verdt, og kontakt gjerne valpeformidler om du lurer på noe. Det finnes også en rekke facebookgrupper for de fleste rasene. Disse gruppene kan være opprettet av raseklubbene eller av raseentusiaster. Sistnevnte gir en fin mulighet til å få innsyn i hvordan hverdagen med rasen kan være, samt komme i kontakt med andre eiere og oppdrettere.


Blandingshund eller rasehund?

Jeg har en stor forkjærlighet for blandingshunder. Jeg elsker å se hvordan de både ligner og ikke ligner rasene de er blanding av, av utseende og oppførsel.


For mange hundeeiere så er det uviktig om hunden har en stamtavle og er registrert i kennelklubben - de vil bare ha en hund, og det er helt OK og kanskje til og med lurt helsemessig. Som nevnt over er det mye som tyder på at blandingshunder generelt sett er mindre utsatt for arvelige lidelser og lever lenger enn hunder som er nært beslektet.


Om du vurderer blandingshund så anbefaler jeg å snakke med noen som kan gi deg råd om valg av type blanding, kull og oppdretter, samt praktiske ting rundt kontrakt, plikter og rettigheter. Blandingshunder har etterhvert blitt "big business" og her kan det være greit å få innspill fra erfarne hundefolk for å unngå å bli lurt.



Tispe eller hannhund

Et av valgene man må ta før man kjøper en hund, er om man ønsker en tispe eller hannhund. De kjønnsmessige forskjellene kan variere fra fra rase til rase, men de vanligste forskjellene er:


Løpetid

Tisper får løpetid ca. to ganger i året og må da passes ekstra på. Noen eiere synes blødningene er plagsomme, andre merker ikke noe særlig fordi hunden blør lite eller slikker opp etter seg. Noen tisper blir litt humørsyke pga hormonelle endringer i forbindelse med løpetid og eventuelt også dersom innbilt svangerskap inntreffer etter løpetid. Dette kan få betydning hvis man skal bruke hunden i konkurranse eller jakt ol. Men for eiere som kun er ute etter en god familiehund, vil det sannsynligvis ikke spille noen stor rolle.


Om hannhunder sies det gjerne at de har «løpetid» hele tiden. Det er en sterk overdrivelse, men det finnes en del hanner som er veldig opptatt av tisper, og da spesielt løpetisper, noe som kan gi utslag i form av at de kan bli ukonsentrerte og/eller masete.


Det kanskje største argumentet mot å velge hannhund - spesielt om du er førstegangseier og bare ønsker en enkel familiehund - er at de generelt er mer krevende i ungdomstiden, som kan vare så lenge som fra ett til tre års alder. Det er også mange hannhunder går igjennom puberteten uten at det medfører noen større bekymringer for eierne, men generelt sett vil jeg si at ungdomstiden med tispe er enklere enn hannhund. (Jeg har hatt både tisper og hannhunder)


Atferd

Gemyttmessig er det store individuelle forskjeller og raseforskjeller, men generelt kan vi kanskje si at hannene mer lekne og kosete, mens tispene er mer «seriøse» eller rolige. Noen tisper kan være kranglete mot andre tisper. På den annen side finnes det mange hanner som ikke liker andre hanner. Med god sosialisering kan man forebygge slike problemer.


Helse

Hanner og tisper er stort sett utsatt for de samme sykdommene, men tisper kan i tillegg få livmorbetennelse og jursvulster. Endel hanner får forhudsbetennelse som krever at man skyller forhuden. Hanner med kun en testikkel i pungen, har økt risiko for kreft i testikkelen som sitter igjen oppe i buken.




4 300 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comentarios


bottom of page