Skrevet av atferdskonsulent og hundetrener, Helle Haugenes, som tilbyr hjelp med atferd og trening av hund.
Salget av valper og hunder har eksplodert i Norge de siste årene. Alle skal ha hund! Og det er lett å la seg påvirke av alle rundt seg som har hentet sin nye kompis. Det er jo så koselig og de er jo så søte! Jeg er ikke uenig. Valper er søte og jeg liker voksne hunder enda bedre.
Men, det krever en stor omstilling å ta imot og tilrettelegge for å gi en hund et godt liv. Vel så viktig er det å tenke over hvordan du og din familie kommer til å trives med å eie og ha ansvar for en hund.
En annen faktor som er viktig å tenke over er hva det koster å ha hund. Hunden koster penger i innkjøp, og det er bare begynnelsen. Hunden skal ha mat, stell, utstyr, forsikring og, ikke minst, veterinærbehandling! Kanskje trenger dere feriepass eller hjelp til å gå tur mens dere er på jobb. Alt dette koster, og selv om du er heldig å få en hund som holder seg frisk så vil hunden utgjøre minst ti lapper i året.
Om hunden blir syk eller skadd så vil forsikringen som regel dekke en viss del av behandlingen. Som regel er egenandelen på rundt 25% av totalbehandlingen, og minimum 2000,- per lidelse, men dette varierer. Det er heller ikke alle sykdommer som dekkes av forsikringen, og i mange tilfeller overstiger behandlingen forsikringssummen. Nå er det heldigvis slik at de fleste hunder holder seg friske og de som blir syke overstiger ikke forsikringssummen, men det er lurt å ta høyde for at det kan skje.
Nå som vi har kostnadene ute av veien er det på tide å tenke over hvem som skal ha hovedansvaret for hunden? Dette er lurt å avgjøre på forhånd slik at èn har ansvaret for å sørge for at hundens behov dekkes på beste måte og at den personen er bevisst på hvor mye det kreves å ha hund. Det beste er at hovedansvaret faller på en av de voksne i familien, men det er ingenting i veien for at barna får ta de delene av ansvaret som de er modne nok til å klare, dersom det til enhver tid finnes voksne tilstede som passer på at alt går rett for seg.
Spørsmål en bør stille seg er: Er du villig til, eller har du mulighet til, å gi hunden nok stell, oppmerksomhet og trening? Turer i alle slags vær og temperaturer? Selv etter en slitsom arbeidsdag? Hva med å stå opp midt på natten, kanskje opptil flere ganger, fordi hunden er dårlig i magen og må på do? Og hva om hunden drar, og kanskje er vanskelig å gå med?
Hva gjør dere når dere skal på ferie? Tar med hunden? Blir hjemme? Kennel? Vi har feriert i Danmark fem år på rad fordi vi har en litt sart hund som vi ikke har hjerte til å sette på pensjonat.
Han heter Bruno, og her var han med på stranda i Jylland.
Eller valpetiden, som er litt som å ha en baby som vokser med rekordfart, med alt det medfører av omveltninger underveis - det første året dreier seg i stor grad om å lære valpen renslighet, å unngå ødeleggelser og ellers følge med i svingene.
Høres dette fristende ut? Sikkert ikke, men det er en del av det å ha valp. Valpetiden er koselig, men strevsom. De første ukene må man regne med å ta med valpen ut mellom 20 og 30 ganger i døgnet. Det er helt sant, jeg har telt. Valpen sover, spiser, leker og går på do. Også om natten.
Det er selvsagt mange tiltak som kan gjøres for å unngå en del utfordringer, men tiltak krever ofte også sitt. Vi fikk nylig ny valp, og med åpen entreløsning og mange løse sko, endte vi opp med å kjøpe en dyr skyvedørsgarderobe som vi brukte en hel helg på å montere - kun for at skoene våre skal få stå i fred for valpen. Den gode nyheten er at det også følger mye positivt med å ha hund. Man får en trofast kamerat - både på tur og hjemme. Underholdning, lek og kos følger også med. Og ikke minst så er det er sunt for både kropp og sjel.
De senere årene har det dukket opp stadig flere morsomme aktiviteter man kan gjøre sammen med hunden, både i organiserte sammenhenger og hjemme på stuegulvet, Og ikke minst finnes det mange gode hundeskoler/instruktører som har spesialisert seg på å hjelpe hundeeiere til en god start, og et godt og morsomt liv med hunden.
Å ha hund er sosialt på flere måter, og mange har fått et helt nytt nettverk som følge av sin nye hundehobby.
Hvis du leser dette og lurer på om målet mitt er å overbevise deg om at det er en dårlig idé å skaffe seg hund så har du delvis rett. Jeg ønsker iallfall å bidra til at du som leser dette tenker deg godt om før den endelige avgjørelsen tas - for deres skyld og hundens. Om du ikke synes advarslene i begynnelsen er avskrekkende så kan det være at du (og din familie) er blant de som både kan og bør bli hundeeier! Fortsatt positiv til å bli hundeeier? Da kan du lese om hvordan du finner riktig hund her.