• Helle Haugenes

Finn riktig kull og oppdretter

Oppdatert: feb. 23

Valget er tatt, du skal ha valp, og du har funnet den perfekte rasen for deg (og dine)! Nå må du bare finne Valpen (med stor V) - den som har de kvalitetene du søker og som er tilgjengelig.


Advarsel: Uansett hva planene er så anbefaler jeg å lese hele teksten under, og aller helst få hjelp av noen som er kjent i miljøet og vet om de verste fallgruvene i forbindelse med å kjøpe hund. I de senere årene har mange valpekjøpere blitt lurt av useriøse selger, valpesvindlere og, ikke minst, smuglere som utsetter avlshundene og valpene for store lidelser for å dekke et nesten umettelig valpemarked.


Det siste du skal gjøre nå er å kaste deg over hunde-annonsene på Finn.no! Ja, jeg vet det frister, men det er å starte i feil ende.


Det du derimot bør gjøre er å bruke oppdretterlisten til raseklubben og få en oversikt over hvilke oppdrettere som er aktive og valpeplanene deres. Snakk med de som kjenner rasemiljøet, kontakt aktuelle oppdrettere, still spørsmål og møt aktuelle foreldredyr og valper fra tidligere kull om du har mulighet.



Om du ikke ønsker å gå så drastisk til verks - du ønsker deg kanskje bare en hund og er ikke så opptatt av at alt må være perfekt - så bør du uansett forhøre deg litt rundt for å finne aktuelle oppdrettere som du kan kontakte. Å bruke valpelisten til raseklubben for å finne kommende eller fødte valper, er også en mulighet, men som regel er pågangen så stor at man er nødt til å kontakte oppdretteren så tidlig som mulig i prosessen for å ha mulighet til å få en av valpene i et kull.



En god oppdretter er nøkkelen til den perfekte valpen


En dyktig oppdretter hjelper valpekjøperne sine med informasjon og oppfølging når eieren har behov for det. En ærlig oppdretter sørger for at kjøperen får en valp som passer, at valpen er frisk ved levering og at avtalen omfatter eventuelle feil på valpen.


Be gjerne om å få en kopi av en kjøpskontrakt som du deretter får andre til å vurdere for deg, og be om å få besøke oppdretteren for å hilse på både mennesker og hunden(e), samt se på hva slags forhold valpene vokser opp under. Når du prater med forskjellige mennesker vil de sannsynligvis ha forskjellige oppfatninger om oppdretteren, bruk derfor sunn fornuft og magefølelsen når du tar det endelige valget.




Her er noen aktuelle spørsmål du kan stille oppdretter for å finne ut om det er aktuelt å kjøpe valp fra henne eller ham:

  • beskrivelse av helse, gemytt og meritter på foreldrehundene, samt på tidligere kull med samme mor og/eller far.

  • om tispen har hatt kull tidligere, hvordan var hun med valpene? (Heller snill og tålmodig enn streng og oppdragende)?

  • hva slags forhold lever valpene i de 8 ukene de er hos oppdretteren?

  • hva slags opplevelser får valpen før den forlater oppdretter? (Noen stikkord er forsiktig, daglig håndtering av mennesker, noen bilturer, normale lyder innendør og utendørs).

  • hvilket ansvar tar oppdretteren for at valpene og moren skal få en fin valpetid: Det er ulike meninger om hvordan en god mor skal oppføre seg og ikke minst tåle. Personlig ønsker jeg er oppdretter som tar ansvar for å gi valpene og tispa god nok plass og muligheter for tispa å komme seg unna valpene etterhvert som de blir større og mer brutale.

  • hvilke forventninger har oppdretteren til sine valpekjøpere ("ingen" er feil svar her).

  • vaksinert, id-chipet og med veterinærattest (ja, det bør alle valper være ved levering).

  • forsikring? (Ja, må ha!)

  • oppfølging fra oppdretter etter at du har fått valpen med hjem (finn ut hva som er viktig for deg)

  • evt refusjon av kjøpspris ved feil eller sykdom på valpen (bør kontraktfestes)

  • kjøpekontrakt (er en selvfølge, og NKKs standardavtale fungerer fint for de fleste)

Noen velmenende ord om oppdrettere; oppdrettere kan være noen vrange vesener. Å ta kontakt med en oppdretter kan føles litt som et jobbintervju, og det føles litt rart at man skal betale mange tusen og allikevel stå med lua i hånda for å gjøre seg verdig til en valp. Til dette vil jeg si to ting:

  1. Ja, det er slitsomt og kanskje litt irriterende til tider, men det er verdt det for å få den rette valpen. Og;

  2. Oppdrettere selger levende individer som de selv har vært med på å skape. Det skulle bare mangle om de ikke var opptatt av å finne gode hjem til dem - hjem som behandler valpene godt, som dekker alle behovene og ikke minst, livslange hjem. Jeg forstår godt at oppdrettere er nøye på hvem som får kjøpe valp fra dem. Sånne oppdrettere vil vi ha!

Når du har kommet så langt at du har funnet en eller flere aktuelle kull/oppdrettere så er det bare å smøre seg med tålmodighet. Hvor lang tid du må vente på valp, er avhengig av etterspørsel, om du har bestemt deg for en spesiell kombinasjon eller om du holder flere muligheter åpne.



Det er helt vanlig å sette seg på liste på flere kommende kull for så å bestemme seg når kullet er født og du får tilbud om valp fra oppdretteren. Personlig synes jeg det er lurt å spille med åpne kort og informere oppdretterne om at jeg har satt meg opp på flere lister, samt gi beskjed så snart jeg har bestemt meg for en valp fra annen oppdretter eller av andre grunner ikke lenger ønsker å stå på en liste.




Det er fortsatt ikke for sent å snu!

Det å anskaffe hund er en stor avgjørelse fordi det krever mye i det daglige, ikke bare mens hunden er valp, men gjennom hele livet, som kan vare så lenge som 13-14 år og også lenger.


Valpetiden er ekstra krevende. Valpen trenger trygghet og omsorg. Valpen skal bli stueren, og det vil si at du må ut med hunden hver gang den har lekt, spist eller sovet, og ofte også midt på natten.


Valpen vil trenge mye veiledning og aktivisering gjennom hele dagen. Den vil trenge miljøtrening i form av turer til nye steder, møte nye mennesker og hunder, ta bussen, kjøre bil, ta tog mm. Valpen har mye å lære om livet, og det krever sitt å ligge i forkant for å lære valpen gode vaner.


Ikke minst; i løpet av det første og andre året går hunden igjennom flere modningsfaser som kan være utfordrende. Plutselig skifter hunden personlighet og glemmer alt den har lært, eller den kommer inn i en fryktperiode hvor den blir redd og bjeffer på ting den har sett daglig siden den kom til dere. Det er hardt arbeid å ha valp og enda hardere arbeid å ha unghund, og det er ikke uten grunn at de fleste hunder som omplasseres er rundt ett år.


For de fleste går det heldigvis bare bra, og om du er 100% sikker, forbereder deg godt på forhånd, og tar en dag av gangen så bør det gå bra. En god porsjon humoristisk sans skader heller ikke.

Og husk; er du i tvil så er det ingen skam å snu nå, før du får valpen!

30 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle