• Helle Haugenes

Hva er belønningsbasert trening?

Oppdatert: mai 27

Om belønningsbasert hundehold og noen vanlige misforståelser


skrevet av Helle Haugenes og Lea Rasmussen


Belønningsbasert trening er et relativt nytt begrep om en retning innen hundetrening som tidligere ble kalt “positiv” hundetrening. Belønningsbasert trening/-hundehold kan være klikkertrening, lokking og så videre, så lenge man ikke bruker ubehag for å oppnå den atferden man ønsker.




Belønningsbasert trening/hundehold kjennetegnes av at vi har fokus på:

  • Treneren har ansvaret!

  • Dekke hundens alle behov

  • Forebygge og tilrettelegge - gjøre det lett for hunden å lykkes

  • Bruke positiv forsterkning (belønning) av ønsket atferd. Belønning er alt hunden vil oppnå til enhver tid. Det kan være godbiter eller lek, men også kontroll over egen kropp, og muligheter som til å hilse, å snuse, gjøre en morsom oppgave og annet.

  • Unngå bruk av ubehag, i enhver form og så langt det er mulig, for å påvirke atferd. Feil er nyttig info til oss!

  • Vi skiller mellom trening og “brannslukking” i forbindelse med uønsket atferd.


Vi gjør det lett for hunden å lykkes

Tilrettelegging og forebygging er to sider av samme sak - de handler begge om å gjøre det lett for hunden å lykkes slik at vi får noe å belønne, samt å unngå problematferd.


Tilrettelegging handler om å tilpasse hundens omgivelser for å pense hunden inn på rett spor for å få forsterket ønsket atferd. Forebygging handler mer om å unngå at hunden får øve seg på atferder vi ikke ønsker at den skal gjøre.


Selve fundamentet for å oppnå et belønningsbasert hundehold er at hunden har fått behovene sine dekket så langt det er mulig. Med behov så mener vi mat, drikke, stell og pleie, trygghet, fysisk og mental aktivitet, og annet som påvirker hundens velvære. Valgfrihet og frivillighet er også viktige behov. Mulighet til å snuse eller velge retning på tur er eksempler på behovsdekkende aktiviteter som bidrar til å øke trivselen i tillegg til å aktivisere.


Jo bedre behovene er dekket, desto mindre behov har hunden for å gjøre uønsket atferd.


Manglende grensesetting?

En vanlig kritikk til belønningsbasert trening er at det er synonymt med “fri oppdragelse” - et liv uten grensesetting hvor hunden får gjøre akkurat som den vil. Dette stemmer ikke.

Tradisjonelle metoder innebærer at man lar hunden gjøre feil for å lære den hva den ikke får lov til. Man lar hunden gjøre noe galt for å ta den på fersken og straffe atferden.


Belønningsbaserte trenere fokuserer i stedet på å lære hunden hva den skal gjøre, og belønne dette. I tillegg gjør vi det vi kan for at hunden ikke skal få øve på atferder vi ikke ønsker. Ved å ligge i forkant av hunden kan vi i stor grad begrense uønsket atferd og lære hunden hva vi ønsker den skal gjøre.



Å ligge i forkant i belønningsbasert trening kan illustreres med et skostjele-eksempel:


Valper elsker sko! Noen elsker å hente dem og legge dem på stueteppet, og andre tygger på dem.


En belønningsbasert løsning kan være å rydde bort skoene eller sette opp en grind mellom valpen og skoene. Etterhvert som valpen blir voksen vil interessen for sko minske og skoene trenger ikke lenger å holdes utenfor valpens rekkevidde. De gangene valpen får tak i en sko så bytter vi med en leke eller godbit på en vennlig måte.


Vi vet at valper har behov for å leke og tygge. Dette behovet dekker vi ved å ha leker tilgjengelig, og samtidig bidrar disse til å forebygge at valpen stjeler andre ting.


En mer tradisjonell tankegang kan innebære at valpen må lære at sko ikke skal røres ved å si “NEI!” og trampe i gulvet når valpen tar en sko. Etterpå får valpen en lovlig gjenstand å leke med. Slik skal lære hunden at skostjeling er ulovlig.



Ikke hundens feil

Det er aldri hundens feil når noe går galt. Ansvaret for å legge opp treningen og forebygge uønsket atferd faller på oss som eiere og trenere. At vi har ansvaret betyr ikke at vi trenger å bli sinte eller oppgitte over oss selv når noe har gått galt. I stedet kan vi tenke at feilene gir oss verdifull informasjon slik at vi kan bli flinkere til å forutse, tilrettelegge og forebygge.


At vi ser på feil som en mulighet til å lære vil allikevel ikke si at vi er glade i at feil forekommer. Tvert imot foretrekker vi at treningen går på skinner og at hunden lykkes hele tiden. Når feil allikevel skjer så forsøker vi å bruke det til noe positivt. Dette gjør vi ved å analysere hva som skjedde og planlegge for å unngå at det ikke skjer igjen - ved hjelp av tilrettelegging eller å endre noe i treningssituasjonen.



Forskjellen på brannslukking og trening

Brannslukking er et ord vi ofte bruker i forbindelse med uønsket atferd. Med det mener vi rett og slett at vi avbryter hunden på en vennlig måte ved å avlede, avbryte og tilby hunden et bedre alternativ, eller fjerner hunden fra situasjonen (eller situasjonen fra hunden). Målet her er kun å stoppe hunden fra å ødelegge noe eller skade noen, samt unngå at hunden får mulighet til å øve seg på en uønsket aktivitet.


Enkelte tror at belønningsbasert trening handler om å vente til hunden har gjort seg ferdig med en uønsket atferd, for eksempel å spise opp søndagssteken, og så belønne når hunden slutter å spise. Det er en misforståelse. I stedet for å stå og se på vil en belønningsbasert trener typisk avbryte hundens atferd på en vennlig måte. Så vil hun legge opp situasjonen annerledes i fremtiden slik at hunden ikke har mulighet til å gjenta atferden, samt lære hunden hva den skal gjøre i stedet.


Jo mer hunden får mulighet til å øve på noe, jo flinkere blir den. Og om dette noe er å stjele mat fra benken, så kan vi jo tenke oss til hvor vanskelig å det blir å ha mat stående fremme om vi ikke tar affære. Så vi avbryter når det skjer (brannslukking), og sørger for at hunden ikke får øve seg (forebygging), mens vi tenker ut en plan for å lære hunden hva vi ønsker i stedet for å stjele mat fra benken (positiv forsterkning av ønsket atferd). Deretter lar vi hunden øve seg på, og bli flink til, den alternativ atferden som vi planla, for eksempel å vente utenfor kjøkkenet.




Hvorfor ønsker vi et belønningsbasert hundehold?

Belønningsbasert hundehold handler ikke bare om å være snille mot hundene våre, det har også flere positive effekter og bidrar til at vi unngår uheldige virkninger som bruk av ubehag kan gi. De aller fleste er enige om at positiv forsterkning av ønsket atferd er effektivt.


I tillegg kan bruk av straff og tvang ha en del uheldige bivirkninger. Bruk av alle typer ubehag kan gi redusert velferd og påvirke helsen til hunden negativt. De kan også ha uønsket effekt og forverre et problem.

Dersom målet er en hund som liker å være sammen med deg og som viser arbeidsglede er det best å unngå aversive stimuli. Det er nemlig stor sannsynlighet for at ubehaget hunden påføres knyttes til den som påfører det - ofte eieren. Kanskje kommer du på noen ubehagelige opplevelser hvor en du er glad i har forsøkt å gi deg en lærepenge. Hva lærte du av hendelsen? Å unngå eller mislike personen, eller at lærepengen ga nyttig læring?


Frivillighet er en sentral del av et belønningsbasert hundehold. Zoologiske hager og andre som håndterer ville dyr har gitt oss mye og viktig kunnskap om frivillig håndtering og beriking av miljøet for å gi dyr i fangenskap meningsfylte behovsdekkende aktiviteter. Flere av disse tilnærmingene til dyr har revolusjonert deler av hundeverdenen og gitt mange hunder og eiere bedre liv sammen. Nå vet vi at det er mulig å foreta blodprøvetaking, kloklipping og det meste annet av håndtering uten tvang. Og enda viktigere er at det å ha et valg er forsterkende i seg selv, og det øker trivselen til dyrene.


Opplysningskontoret for hund har valgt å bruke en definisjon hvor målet er å ikke bruke noen form for ubehag eller tvang og fokuset er på tilrettelegging og forebygging slik at vi får atferder vi kan belønne.

Belønningsbasert er et definisjonsspørsmål

Alle kan si at de trener belønningsbasert - det finnes ingen offisiell definisjon på uttrykket. Dette betyr at du risikerer å treffe på instruktører som sier at de trener belønningsbasert, men som i virkeligheten bruker en del ubehag i treningen. Andre igjen bruker ubehag i forbindelse med uønsket atferd i hverdagen, mens all trening i forbindelse med hundesport eller aktivisering foregår belønningsbasert.


Opplysningskontoret for hund har valgt å bruke en definisjon hvor målet er å ikke bruke noen form for ubehag eller tvang og fokuset er på tilrettelegging og forebygging slik at vi får atferder vi kan belønne.


Selv blant instruktører og trenere som er enige om definisjonen av belønningsbasert hundehold, finnes det ulike meninger om hva som er akseptabelt i belønningsbasert trening. Sånn må det nødvendigvis være siden vi alle har ulike erfaringer og forutsetninger - om vi har som utgangspunkt at alle gjør sitt beste med det de har tilgjengelig så kan vi få til et hundemiljø som alle kan trives og vokse i.


Hunder er levende individer, og eierne også, og for at begge skal lykkes så må vi som er instruktører eller på andre måter jobber med hundeeiere, ta hensyn til eieres ulike kunnskapsnivåer og formidle stoffet på en forståelig måte. Vi som trener belønningsbasert bør ha som mål å behandle alle levende vesener, også andre mennesker, ut fra de samme prinsippene som vi behandler, eller ønsker å behandle, hundene våre ut fra. Med empati, forståelse og respekt.





Straff med morsmelka


Vi lever i et samfunn hvor ubehagelige konsekvenser brukes for å kontrollere hverandre. De fleste av oss er så mye mer vante med å løse utfordringer ved hjelp av straff eller trusler om ubehag. Det er ikke måte på hvor kreative vi blir når det kommer til å tenke ut måter å straffe hverandre på, og dette finner vi igjen i hundeholdet vårt. Om vi bare var like flinke på å tenke ut belønningsbaserte løsninger.



For å få til et belønningsbasert hundehold kreves at man har en viss teoretisk forståelse og praktisk erfaring med belønningsbasert tankegang. Sånn sett må nok et belønningsbasert hundehold sees på som et “work in progress” for oss alle. Gammel vane er som sagt vond å vende, og veien til straff kan være kort når vi ikke umiddelbart ser en belønningsbasert løsning.


Den korte veien til straff er paradoksal med tanke på at aversiver kan ha så mange og store bivirkninger, mens det er få ulemper knyttet til bruk av belønning. Det verste som kan skje ved feil bruk av belønning er at hunden får en god opplevelse uten at det har noen effekt på atferden.



Ønsker du å ha et belønningsbasert hundehold eller å lære mer om belønningsbasert trening? Vi oppdaterer bloggen vår jevnlig med lærerikt stoff for hundeeiere. Om du ønsker kurs eller annen hjelp så finner du en liste over instruktører og atferdskonsulenter som jobber utifra belønningsbaserte prinsipper her.

678 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle