Skrevet av atferdskonsulent og hundetrener, Helle Haugenes, som tilbyr hjelp med atferd og trening av hund.
Innimellom bruser en og annen hundeinstruktør med fjærene og kommer med nedsettende uttalelser om bruk av godbiter i hundetrening. Nå er det slik at når vi hører noen uttale seg skråsikkert og bredbent om et tema, så er det ikke unaturlig å bli litt i tvil om det kanskje er noe i det de sier. Heldigvis kan vi kan berolige deg som leser om at dette er et salgstriks litt på linje med når politikere som har forstått hvordan populistiske utspill om kontroversielle saker bidrar til polarisering og engasjement. For å unngå usikkerhet om godbitenes plass i hundeholdet ønsker jeg å skrive litt om hvorfor godbiter hører hjemme i hundeholdet, hvordan godbiter kan brukes effektivt som forsterker, og ikke minst, at de også har en rolle i forbindelse med forebygging og avledning.
Belønningsbaserte treningsmetoder er så utbredt i dag at de fleste av oss forstår hvorfor det er lurt å bruke godbiter for å trene hunden. Uttrykk som positiv forsterkning har blitt allemannseie, og mange har god forståelse for at (ikke-respondent) atferd handler om å oppnå eller unngå/unnslippe noe.
Instruktører du møter nå har generelt bedre kunnskap og forståelse om trening av hund uten aversiver (alt som oppleves som ubehagelig/vondt for hunden). I løpet av de siste 20+ årene har det skjedd en aldri så liten revolusjon innen hund og trening!
Der vi før hadde et ønske om, men manglet kunnskap om å trene hund uten bruk av aversiver, har vi nå denne kunnskapen (og den blir stadig bedre)! Kritikken fra instruktører som ikke har fulgt med i tiden (eller timen) er ikke lenger berettiget.
Hvorfor (så mye) godbiter? Fordi det funker og gjør bruk av aversiver overflødig!
Diskusjonen handler egentlig ikke om godbiter eller ikke godbiter, men derimot om når de skal brukes, og ikke minst mengdene. De fleste som trener og jobber med hunder og hundeeiere i dag er enige om at det er lurt å bruke godbiter eller andre former for forsterkning (belønning) i forbindelse med innlæring av nye atferder. Godbiter bidrar til raskere læring.
Vi kan også bruke godbiter for å endre en hunds oppfattelse og emosjoner knyttet til stimuli, dette gjør vi gjennom motbetinging og desensitisering. Dette kommer vi tilbake til lenger ned i innlegget. Når det gjelder mengder så finnes det ingen grenser. Det du kan styre er størrelsen på godbitene og kvaliteten på godbiten. For eksempel kan man bruke tørrfôr innendørs og så bruker du noe som smaker og lukter mer utendørs. Du trenger ikke bruke pølse - du kan fint lage hjemmelagede typer eller rent kjøtt. Du skal aldri være redd for å bruke godbiter for hunden din!
I hundetrening - både til hverdags og i konkurranserettet trening - har det tradisjonelt vært slik at vi belønner hunden når den gjør noe vi ønsker den skal gjøre, mens vi straffer den når den for uønsket atferd.
Flyt erstatter kravfasen
Uenigheten oppstår i forbindelse med bruk av godbiter etter innlæringsfasen, når man går inn i 'kravfasen' dersom man er en mer tradisjonell/balansert trener. I denne fasen mener man at hunden skal kunne øvelsen, og om den gjør feil her så er det en grunn til å gi hunden beskjed om dette, typisk ved hjelp av en verbal eller fysisk ‘korrigering’. Kravfasen kan gjøres overflødig dersom vi i stedet gjør en grundig jobb i innlæringsfasen og fokuserer på å få god flyt på atferden. Da får vi ideelt sett alltid noe å belønne og, og dersom det oppstår feil så kan vi gi hunden en ny sjanse eller gjøre oppgaven enklere neste repetisjon.
Ordet ‘flyt’, som løser så mye, trenger litt mer forklaring. Flyt handler om at hunden lærer atferden så godt at den utføres nesten automatisk. Tenk deg noe du gjør daglig og har gjort mange ganger, som å knyte skolisser eller pusse tennene. Du utfører disse handlingene med stor nøyaktighet og uten å tenke over hva vi gjør, og årsaken til dette er at du har flyt på disse atferdene. De er automatiserte.
I hundetrening får vi flyt ved å repetere samme atferd mange ganger. Etterhvert som hunden begynner å utføre atferden sikkert og uten å nøle, nærmer vi oss flyt. Klarer vi å komme hit så har vi ikke bruk for noen kravfase i treningen, og dermed heller ikke aversiver.
Hvilke atferder som bør kunnes flytende er opp til den enkelte hundeeier. Innkalling er en av de viktigste øvelsene vi lærer hundene våre, og det er et eksempel på en atferd som kan være lurt å ha god flyt på. For å få til dette må vi trene mye på innkalling, og på en måte som gjør at hunden lykkes ofte og med bra forsterkere - gode godbiter eller noe annet hunden vil ha.
Fornuft og følelser
Men godbiter gjør ikke bare nytte som forsterkere i trening av nye atferder. De kan gjøre mer enn som så. De kan nemlig bidra til å snu følelser i forbindelse med trening, eieren, en tilsynelatende farlig situasjon, eller andre ting fra å gi ubehagelig følelsesreaksjon til en behagelig følelsesreaksjon.
Når hunden plutselig hopper fem meter bakover fordi den oppdager søppelkassa dere har passert daglig i mange måneder, går bananas når han ser den store svarte nabohunden, eller knurrer på barnebarnet som kommer på besøk innimellom, kan vi bruke godbiter for å endre hundens emosjoner og responser knyttet til den aktuelle stimulusen. Dette kalles motbetinging og desensitisering.
I desensitivering utsettes hunden for det den er redd for, feks synet av klosaksa, i gradvis økende styrke eller dose, så gradvis at den ikke får noen reaksjon mot klosaksa.
For å gjøre treningen mer effektiv og gjøre opplevelsen til noe bra (‘Yay!’), og ikke bare noe nøytralt (‘ok..’), brukes godbiter, eller noe annet hunden liker. Denne prosedyren kalles motbetinging.
Gjøres motbetinging og desensitiverings-trening på riktig måte vil dette bidra til at bedre velferd for hundene, både ved at redsel og dårlige følelser snus til gode følelser, men også fordi det løser atferdsproblemer som ellers kanskje ville blitt løst med metoder som innebærer bruk av aversiver.
Avledning og forebygging
Hoveddelen av kritikken for ‘overdreven godbitbruk” skyldes nok bruken godbiter (eller andre ting som hunden liker) i forbindelse med avledning eller forebygging for å stoppe eller avverge atferder vi ikke ønsker.
Et eksempel på dette er når det ringer på døra og du vet at hunden kommer til å hoppe og bjeffe ekstatisk over å få besøk. Om du kaster en neve med godbiter på gulvet mens du åpner så er hunden opptatt med å spise heller enn å hoppe og bjeffe. Samtidig gir det forhåpentligvis også hunden mulighet til å gjøre seg litt ferdig med hendelsen mens den spiser, slik at den er litt roligere når godbitene er fortært og besøket kan hilses på.
Avledning og forebygging kan brukes i utallige varianter og situasjoner, og de har flere fordeler:
De stopper eller avverger uønsket atferd slik at hunden ikke får øve seg på dem.
Godbiter i vanskelige situasjoner er med på å endre følelsene, slik som jeg skrev om litt lenger opp.
De gir oss tid til å tenke og planlegge neste trekk.
De gjør ingen skade om vi bruker mer enn nødvendig
Utad kan det nok se ut som godbitene regner fritt og uten noen kriterier, og det kan også tenkes at det gis mer enn nødvendig innimellom, men tanken er at godbitene har en så positiv virkning som avledning eller forebygging, samtidig som det ikke skader om det regner noen ekstra.
Om vi ikke trenger aversiver, hvorfor skal vi bruke det?
Hundens stilling i familien varierer fra hundeeier til hundeeier, men for de fleste av oss er hunden en bestekompis og et familiemedlem. Også her har det skjedd mye i løpet av noen tiår. Vi ser ikke lenger på hunden som en domestisert ulv som bare venter på å ta over lederskapet om vi ikke passer oss, men et individ med følelser og preferanser.
Nå kan vi riktignok ikke se inn i hodet til hunden og vet ikke med sikkerhet hva som foregår, men det er lett å observere og tenke seg til at hunden kan ha lignende følelser som oss. Vi vet med oss selv hvordan det føles å bli utsatt for ulike typer “straff”, at både anmerkninger, kjeft, skuffelse, vold, inndragelse av goder, å bli oversett osv føles ubehagelig. Det er ingen grunn til å tro at hundene ikke kan oppleve noe lignende.
Om vi ikke trenger å bruke ubehag overfor andre levende vesener, så foretrekker vi vel det?*
*Dette siste argumentet burde være gyldig uavhengig av hundens rolle i familien - fokus på dyrevelferd og respekt for alle dyr som sansende vesener burde være en selvfølge.
Relevante ressurser:
Hva er ‘flyt’ og hvorfor er det så viktig? av Morten Egtvedt
Are Force-Free Trainers Dog Abusers? av Sara Ondrako
Dogs Have Feelings av Simon Worrall