Skrevet av atferdskonsulent og hundetrener, Helle Haugenes, som tilbyr hjelp med atferd og trening av hund.
En ny sesong av fjorårets suksessprogram er i gang. I “Fra bølle til bestevenn” skal “problemhunder” og deres fortvilte eiere få hjelp til å løse problemene sine mens hele den norske befolkningen lar seg underholde, røre, sjarmere og irritere.
Motivasjonene for å se er nok forskjellige: noen ser på fordi de elsker hunder, andre fordi de elsker reality, ytterligere andre ser etter en løsning problemene i sitt eget hundehold, og så er det de av oss som ser på fordi vi jobber profesjonelt med hunder og eierne deres.
Det er mye positivt å si om “Fra bølle til bestevenn”. Det er en koselig serie med en flink og sympatisk programleder og fine deltagere. Løsningene som ble brukt i fjor var ikke alltid like optimale for hundene, og det skjer nok i år også, siden god TV alltid handler nettopp om høye seertall, noe som ikke nødvendigvis er forenlig med god dyrevelferd.
Denne teksten er derfor ment som en vennlig advarsel mot å ta god underholdning i bruk i egen hundetrening:
Bra TV betyr ikke bra hundetrening
Når vi jobber med problematferd på en konstruktiv måte så er målet å fremkalle og belønne ønskede reaksjoner, og unngå problematiske reaksjoner. Vi gjør altså det vi kan for å unngå at hunden bjeffer, kaster seg i enden av båndet, kryper sammen, knurrer og andre følelsesreaksjoner. Og vårt beste våpen er å starte påvirkning på et lavt nivå og øke påvirkningen så gradvis at hunden ikke skal trenge å reagere. Jo mindre drama, jo bedre er det for hunden og resultatet. Men det spørs om det er bra for seertallene?
TV skal være underholdende og dramatisk, mens trening av atferdsproblemer helst skal være så udramatisk som overhodet mulig. Jeg vil nesten gå så langt som å si at de to er mer eller mindre gjensidig utelukkende selv om jeg lever i håpet om at noen skal få til å kombinere underholdende TV og belønningsbasert hundetrening.
Ting tar tid
I motsetning til hva mange tror så er ikke varig endring av atferd gjort over natten, spesielt ikke om man ønsker at hunden skal ha det bra gjennom hele prosessen. Problematferd er ofte et resultat av at hunden forsøker å komme unna eller unngå situasjoner de er ukomfortable eller redde i. I mange tilfeller har problematferd hatt lang tid på å etablere seg. Det tar også tid for eier å fullt ut forstå hvorfor et problem oppstår. Derfor tar det nødvendigvis tid å jobbe vekk en uønsket oppførsel.
I programmet foregår store deler av treningen med instruktør på en helg, noe som betyr at resultatene må komme raskt. Historiefortellingen må også være enkel og passe TV-formatet. Mange timers trening blir klippet og satt sammen til noen få minutter på TV. Dette gir nok et inntrykk av at fremskrittene kommer raskere enn de egentlig gjør.
For å få raske resultater så benyttes det innimellom også noen kjappe løsninger. Bonusen (for produsenten) er at slike løsninger også er med på å skape god TV. For hundene, derimot, kan de ha uheldige bivirkninger. Og ikke bare hundene som deltar, men også seernes hunder.
Ikke prøv dette hjemme
Når det trenes hund på TV merkes det nemlig på metodene som hundeeiere tar i bruk hjemme. Etter forrige sesong med "Fra bølle til bestevenn", så vi en økning av hundeeiere som trampet i bakken og ropte “nei” i situasjoner hvor hundene utagerte. Dette er samme tendenser som vi har sett etter Cesar Millans populære TV-show (uten sammenligning for øvrig), som blant annet førte til at den berømte “tschh”-lyden og det usynlige sparket i siden på hunden ble utbredt.
Slike metoder anbefales ikke i noe tilfelle. Heller ikke av Mattilsynet, som forvalter dyrevelferdsloven. Brukt korrekt kan metodene tilsynelatende ha ønsket effekt for hundeeieren, samt flere uønskede bivirkninger. Brukt feil så har de i tillegg uønsket effekt på problematferden. Sannsynligheten er stor for at en gjennomsnitts hundeeier bruker metoden feil, og når de i tillegg ofte ikke klarer å tilrettelegge slik at hunden har en sjanse til å lykkes så blir gjerne mye straff og ubehag - som kunne vært unngått god hjelp og veiledning.
Få kyndig hjelp
Problematferd kan være vanskelig å leve med for hunden, eieren og/eller omverdenen. Det er forståelig at det frister å prøve en løsning du ser på TV, men jeg anbefaler å la underholdning være underholdning, og heller å få kyndig og individuell hjelp til egne utfordringer.
Med god hjelp fra en fagperson er sannsynligheten stor for at dere kommer raskere i mål enn om dere prøver å løse problemet på egenhånd. Velger du en kyndig atferdskonsulent eller hundeinstruktør som benytter belønningsbaserte metoder så har du større sjanse for å løse problemet på en god måte for både deg og hunden.
