Mye av humanpsykologien har blitt forstått gjennom forsøk på dyr opp igjennom tidene. Det betyr at vi ofte kan overføre mye av det vi vet fra humanpsykologien over til hvordan vi forstår og trener dyr. Det gikk opp mange lys for meg da jeg studerte innen humaniora og trente hund samtidig :)
Akkurat nå prøver jeg å lære opp en ung spirrevipp av en Border Collie på straks 11mnd. Det har vært alt annet enn enkelt og han har utfordret meg på andre måter enn tidligere hunder. Jeg er vant til å trene fryktaggressive hunder med store utfall - men den lille BC`en på 15 kg har virkelig gitt meg noen grå hår. Heldigvis vet jeg at ting blir bedre med tiden og nå ser jeg smått noen lys i tunellen.
Dette innlegget er derfor delvis inspirert av Obi, men også av råd jeg både leser i ulike grupper men og har fått anbefalt av andre.
Rotrening = passivitet?
De siste 10 årene +/- har begrepet "ro" blitt en del av språket når vi snakk er om hund.
Jeg lærer det også bort til kursdeltakere. Det å lære hunden å være rolig er jo lurt. For eksempel er det jo praktisk med en hund som kan sette seg eller legge seg uten at vi trenger å be den om det i hytt og pine. Det er kjekt at den kan slappe av når vi må snakke med en nabo eller når vi har pause med bål og kakao på skitur.
OK, så alle er med på at ro er lurt. Det neste spørsmålet blir derfor: hvordan trener man en hund rolig? Hva kan vi naturlig forvente av hunden?
Her er det mange veier til rom.
Rotrening med tvang
En veldig vanlig tilnærming som blir anbefalt over en lav sko, baserer seg tvang som hovedverktøy. Hvorfor anbefales dette så raskt i kommentarfelt på Facebook og av ulike kursaktører? Jo, fordi det stort sett funker. Hunden blir jo synlig rolig når den bare får kavet seg ferdig i armene. Neste gang kaver den litt mindre og gangen etter der ligger den i ro. Neste gang ser den ut til å ha sovnet og det hele ser veldig proft og fint ut.
Likevel. Her er det flere ting som blir problematiske på ulike nivåer.
Det dreier seg blant annet om det læringsmessige, egen sikkerhet og etikk. Hensikten med dette innlegget er ikke å være moralpoliti som skal si hva som er rett og galt. For meg handler dette om at etiske diskusjoner er sårt tiltrengt i hundeverdenen. Min lille-store brannfakkel er at det er for enkelt å legetimere metoder som er i gråsonen til dyrevelferdsloven.
Først det læringsmessige.
Hvilke mekanismer jobber vi med når vi velger en tvang som tilnærming? Jo, vi utnytter noe alle sosiale levende vesener har i større eller mindre grad, og det handler om lært hjelpesløshet. Lært hjelpesløshet er når dyret erfarer at det å gjøre motstand ikke hjelper, derfor kan det bare ligge der. Dette finnes naturlig nok også hos mennesker. Lært hjelpesløshet er ikke en særlig hyggelig tilstand å være i.
Det neste handler om vår egen sikkerhet.
Det er skummelt å gi atferdsråd og man skal være veldig forsiktig med det over nett og på tekst. Du bør inneha en viss kompetanse før du gir et atferdsråd. Derfor er det så innmari skummelt om man gir et råd som man kun har erfaring med fra egen hund, eller fordi det har gått bra x antall ganger på kurs.
Et eksempel på et slikt råd kan være at man ber eierne sette seg ned og holde fast hunden når den blir urolig. Ikke hardt, men i et sånt grep at den ikke klarer komme seg løs og så skal de stryke på den til den blir rolig. Dagen etter leser man en avisartikkel om en hund som bet eieren sin så vedkommende havnet på legevakten. Det er nemlig ikke sånn at alle hunder alltid går inn i en tilstand av lært hjelpesløshet. Noen hunder forsvarer seg selv.
Hvem er egentlig ansvarlig for den skaden, når rådet vi gir får et fatalt utfall?
Etikk og velferd
Dette bringer oss over til etikk og velferd. Slik jeg ser det, et overordnet punkt for alle belønningsbaserte hundeeiere og instruktører. I følge lovverket (§3) har hunden en egenverdi. Det betyr at den også har rett på å bli håndtert på en sånn måte at den ikke tvinges eller nedverdiges i trening.
Nyere forskning viser at hunden har et rikt følelsesliv, med mange av de samme nervestrukturene i hjernen som oss. Det å holde fast en hund for å få den rolig kan derfor skape et sterkt ubehag i hunden, den kan bli redd og den vil kunne oppleve å måtte forsvare seg. Midt oppe i dette er det vi som blir blir kilden til ubehaget.
I et etisk perspektiv er dette derfor helt utenfor hva gjelder trening av hund.
Det finnes en etisk og dyrevennlig måte å trene ro på
Hunden er naturlig et aktivt vesen. I tillegg til raseforskjeller har vi også store individuelle forskjeller. Noen hunder har et høyt aktivitetsbehov mens andre naturlig legger seg ned for å hvile når de er innendørs. Når vi hindrer hunden i å utøve naturlig atferd kan vi få mye frustrasjon med i mixen. Dette kan raskt bli uheldig for både hund og eier.
Det er dermed ikke sagt at vi ikke skal håndtere eller trene på ro - snarere tvert i mot, vi er avhengige av at hunden klarer slå seg til ro!
Det er behov for å finne belønningsbaserte tilnærminger:
man kan forsterke for å ligge på teppe eller en opphøyet seng eller annet komfortabelt møbel som for eksempel i sofa eller stol.
hunden bør ha en fast plass i huset hvor den kan hvile og ha aktivitetsleker som fremmer ro
en egen binge, et stort bur eller man kan dele av stuen med grind.
aktivitetsleker som fremmer ro: fylt kong, lickimat, puslespill, snufflemat
bruke bånd inne sammen med belønning
ulike typer tygg
Når man bruker fysiske hindringer som for eksempel bånd, bur, binge eller grind er det viktig å være obs på følgende:
Hunden skal være stimulert på forhånd. Vi kan ikke forvente at hunden skrur seg av om den ikke har fått riktig stimuli! Feil stimulering er på lang vei like stor årsak til uro og negativt stress innendørs, som over- og understimulering gjør. Hva får hunden av aktivisering daglig /ukentlig, hva har den egentlig behov for?
Hva er det som skaper og/eller opprettholder atferden? Må vi endre på noe?
Må du bruke dette flere ganger i løpet av dagen er det viktig at man ser situasjonene i et større perspektiv.
Bur krever trening og bevisst bruk. IKKE bruk bur eller binge før vi er sikker på at hunden synes dette er ok. Det kan være skadelig å stenge en valp eller utrent hund inn i et bur. De kan få panikk og det vil kunne følge de gjennom livet.
Noen hunder mistrives også generelt i bur, uten at trening hjelper. Etisk og dyrevelferdsmessig kan vi ikke bruke bur på denne hunden, og vi må derfor finne andre løsninger.
Fysiske hindringer er likevel viktig å trene inn. Hvorfor?
hvis vi må ha hunden i bur på reise: hotell/tog/buss/fly/båt
hvis vi får gjester som er redde for hund bør den kunne være på et avgrenset område uten å bli redd.
oppstalling hos veterinær ved større skader eller inngrep og du ikke kan ta med hunden hjem.
Hvis hunden har totalt panikk for buret og ikke blir bedre med trening er det vår plikt som dyreeier å tilrettelegge for hunden.
oppsøk hjelp av sertifisert atferdskonsulent.
oppstalling hos veterinær blir utelukket uten sedering, ellers må hunden være sammen med dyrepleier eller eier og vente på sin tur.
alternative atferder må være på flytnivå til enhver tid.
Det er mange som reklamerer med bilder og videoer av tilsynelatende rolige hunder - hunder som i mine (og mange med meg) øyne, sitter som passive statuer - ribbet for følelser og glede. I et større samfunnsperspektiv er det ganske skummelt at forventningen folk har til hunden, er et lobotomert vesen uten lyd, labber og flagrende haler. Jeg er derfor veldig glad for at vi nå ser en revidering av hundeloven - kanskje får vi bedre rettssikkerhet for dyrene våre slik at man møtes med en respekt for at hunder ikke lærer ved hjelp av et knips.
Hvis du har en hund med høyt aktivitetsnivå - stå på og tren! Hunden har godt av å lære seg hva som lønner seg og samtidig få utløp for behovene den har. Bare sånn kan du og hunden finne balansen sammen.
Og husk - læring er en ikke-lineær prosess som varer livet ut.